Spisskompetanseutdannelse i rettspsykiatri (C-kurs)

Først utlyst juni 2009

De tre kompetansesentrene for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri i Oslo, Bergen og Trondheim har sammen planlagt en spisskompetanseutdannelse (C-kurs) i rettspsykiatri som skal arrangeres med utgangspunkt i kompetansesenteret i Oslo.

Vi inviterer nå psykiatere og psykologspesialister til et gjennomgående kurs i rettspsykiatri som skal avholdes med fem delkurs, totalt 77 timer.

(Obs: B-kursene arrangeres ikke av Kompetansesenteret men av Den rettsmedisinske kommisjon)

Gruppe 1:

Del 1:

17.-19. november 2009

Del 2:

2.-4. mars 2010

Del 3:

28.-30. september 2010

Del 4:

29. mars 2011 (Del 4 holdes altså etter Del 5)

Del 5:

26.-28. januar 2011 (Endret fra opprinnelig dato)

Gruppe 2:

Del 1:

16.-18. februar 2010

Del 2:

25.-27. august 2010

Del 3:

9.-11. november 2010 (Endret fra opprinnelig dato)

Del 4:

29. mars 2011 (Del 4 holdes altså etter Del 5)

Del 5:

2.-4. mars 2011

Hensikten med kurset er å gi interesserte fagpersoner et godt faglig grunnlag for å kunne påta seg sakkyndigoppdrag i straffesaker. Rettspsykiatri, som en del av det rettsmedisinske fagfeltet har ingen egen spesialitet, men ut fra den såkalte ABC modellen arrangeres det nå C-kurs (fordypningsområder) innen rettspsykiatri. ABC modellen tilsier at A-nivå er den formelle kompetanse man har som spesialist, men ikke spesielt fokusert for rettens behov, B- nivå innebærer et juridisk påbyggingskurs om strafferett og straffeprosess som arrangeres av Den rettsmedisinske kommisjon, mens C-nivå er ulike typer spisskompetansekurs som arrangeres av universiteter og andre organisasjoner.

Kursene vil bli avholdt på Gaustad sykehus, med begynnelse kl 10.00 første kursdag, og ellers klokken 09.00.

Program

Del 1: Introduksjonskurs, 3 dager

Gruppe 1:

17. - 18. - 19. november 2009

Gruppe 2:

16. - 17. - 18. februar 2010

Hensikten med dette er å gi deltagerne en innføring i de formelle rammene som gjelder for sakkyndige for retten og hvorledes juridiske mandat bør leses. Det blir også en gjennomgang av de rettspsykiatriske diagnosene som er juridisk definert i straffeloven og hvorledes klinisk diagnostikk ”oversettes” til rettspsykiatrisk diagnostikk. Det er også viktig at deltagerne får en forståelse av hvorledes juridisk tenkning og helsevesenets tenkning er ulik.

• Roller i retten, Hovedforhandling, tingrett, lagmannsrett, høyesterett, aktor, forsvarer, bistandsadvokat,  sakkyndig, sakkyndig vitne, vitne
• Siktedes og fornærmede og deres rettigheter
• Oppnevnelse, mandat, habilitet, taushetsplikt, ”skikk og bruk”
• Jus som normvitenskap. Om å følge et juridisk resonnement, lese en juridisk tekst, tolkning av mandat, forarbeider og rettspraksis.
• De sentrale begrepene i strl §§ 44 og 56 litra c, — en innføring. Historisk fremstilling, det medisinske prinsipp versus det psykologiske, kilder, dagens status, ny straffelov
• Gjennomgang av mandat ifm særreaksjon                                       
• Hvordan organisere det rettspsykiatriske arbeidet . Mottak av sakspapir, lesing, samtaler med observanden, innhenting av opplysninger, premisser og vurderinger, skriving av erklæring, bruk av maler, skriving av regninger, Den rettsmedisinske kommisjon.
• Fremleggelse av erklæring under hovedforhandling

Del 2: Rettspsykiatrisk diagnostikk og psykometri, risikovurderingsinstrumenter, 3 dager

Gruppe 1:

2. - 3. - 4. mars 2010

Gruppe 2 :

25. - 26. - 27. august 2010

Målsetningen med dette delkurset er å presentere for deltagerne en oversikt over bruken av ulike hjelpemidler for rettspsykiatrisk diagnostikk og vurderinger. Kurset vil ikke gi en omfattende instruksjon om bruken. Et viktig læringsmål for dette delkurset er også å lære hvordan psykometri ikke bør brukes i retten.

• Rettspsykiatri er primært en klinisk disiplin
  Observandens fortelling er sentral, anamnesen skal være omfattende. Annen informasjon skal være supplerende. De sakkyndige må stille diagnoser og eventuelt diskutere avvik fra behandlerers diagnoser. Kriteriebasert diagnostikk, ICD-10, rus som forstyrrende element i diagnostikken. Hadde diagnosen vært annerledes om man hadde mer informasjon?
• Om nevropsykologiske utredninger
  Hva kan nevropsykologer bidra med i strafferetten. Hvordan bør IQ-utredninger skje ved lav PU, og hvordan ved uklart funksjonsnivå. Feilkilder ved IQ-utredninger; ved lav IQ og ved stress/rus, test/retest. Nevropsykologi må kun benyttes i tillegg til klinisk utredning.
• Ulike andre tester relevant for strafferetten
  MMPI, MADRS, MINI og andre? Hva kan man konkludere med ut fra slike tester. I hvilke typer saker er de relevant. Feilkilder.
• Aktuariske instrumenter
  Hvordan er aktuariske instrumenter utviklet. Hva er baserate, fenomen med lav baserate og med høy. Sensitivitet og spesifisitet/falske negative og falske positive. Spredning. Overlevelseskurver, ROC-kurver.
• Kliniske aktuariske risikoinstrumenter
  Hvordan er kliniske risikoinstrumenter utviklet. Hva kan man slutte om enkeltindivider ut fra gruppedata, hvorfor må man kjenne sensitivitet og spesifisitet.
  Oversikt over de mest brukte risikovurderingsinstrumentene. Hvor finner man dem, lisensierte instrumenter. Om forskningen som ligger bak.
• Presentasjon av risikovurderinger
  Hvordan beskrives de i erklæringen, hva kan man slutte i enkeltsaker, hvordan forklares dette under hovedforhandlingen.
• Utredning av særreaksjonsdømte
  Hvilke typer data trengs ved utredning av løpende særreaksjoner? Kan man fange opp endringer under løpende særreaksjoner ved hjelp av instrumenter eller tester. Kan man fange opp slike endringer ved kliniske intervju.

Del 3: Utilregnelige lovbrytere, 3 dager

Gruppe 1:

28 – 29 - 30. september 2010

Gruppe 2

9.-11. november 2010 (Endret fra opprinnelig dato)

Diagnostikk av psykotiske personer er sentralt i psykiatrien. De psykisk utviklingshemmede er det ikke så stort fokus på. Rettspsykiatrisk arbeide forutsetter god klinisk kompetanse og kunnskap om hvordan ulike tilstander skal oppfattes rettspsykiatrisk. De kriminologiske forhold ved utilregnelige er mindre kjent i klinikken. Dette delkurset gjennomgår de særskilte diagnostiske utfordringer og kriminologiske utfordringer rundt disse personene.

• Psykosebegrepet, avgrensninger mellom §§ 44 og 56 litra c.
  Schizofreni, schizotyp lidelse, paranoid psykose, affektive sinnslidelser, organiske psykoser, rusutløste psykoser, gjennomgripende utviklingsforstyrrelser.
• Observander med påfallende symptombilde, simulering?
• Transkulturell psykosediagnostikk, bruk av tolk
• Psykose og farlighet
  Nasjonal og internasjonal kunnskap. Utviklingen de siste 30 årene. Er farligheten knyttet til psykosen eller til andre faktorer? Behandling av antatt farlige psykotiske personer. Vurderinger i forkant av en eventuell særreaksjon.
• Vurdering ved løpende dom til tvungent psykisk helsevern
  Utredning av særreaksjon versus vanlig psykiatrisk behandling. Vurdering av risiko for nye, alvorlige hendelser.
• Den strafferettslige bevissthetsdimensjonen. Utredninger og feilkilder, stl § 45
• Psykisk utviklingshemming
  Kan man være strafferettslig psykisk utviklingshemmet uten en slik ICD-10 diagnose? Vurderinger av grensetilfeller rundt IQ 55. Vurdering av funksjonsnivå i det daglige. Psykisk utviklingshemmede og kriminalitet.Vurdering av dom til tvungen omsorg versus etablert omsorg etter lov om sosiale tjenester.

Del 4: Sakkyndig vurdering av fornærmede, 1 dag

Gruppe 1:

29. mars 2011 (Altså etter Del 5 - de bygger ikke på hverandre)

Gruppe 2:

29. mars 2011

De siste 10 -15 årene er det blitt mer vanlig at fornærmede i straffesaker fremmer et ”borgerlig rettskrav” (sivilt søksmål) i forbindelse med en straffesak. Det kan da bli oppnevnt en sakkyndig for å vurdere fornærmedes eventuelle psykiske skade.

• Aktuell jus, fornærmedes stilling i straffesaken, mandat
• Viktimologi, kunnskap om vold i nære relasjoner
• Langtidsvirkninger av vold for barn og unge og for voksne
• Utredninger og skriving av erklæringer. Spørsmål om hva man skal legge til grunn som fakta i saken, diagnostikk, kausalitet, utredning av medisinsk invaliditet.

Del 5: Tilregnelige lovbrytere, 3 dager 

Gruppe 1:

26. – 27. - 28. januar 2011 (Altså før Del 4 - de bygger ikke på hverandre)

Gruppe 2:

2.- 3. - 4. mars 2011

Psykiatere og psykologer som arbeider i det psykiske helsevern som har kontakt med ikke psykotiske pasienter som selv ønsker hjelp til det de oppfatter som psykiske plager. En del tilregnelige lovbrytere tilhører ikke denne kategori. Derfor er det viktig at klinikere er oppmerksomme på at erfaring fra klinikk ikke uten videre kan overføres til rettspsykiatriske oppgaver. Dette delkurset skal gi en innføring i utfordringene med å arbeide med tilregnelige personer som er siktet for grov kriminalitet.

• Dyssosial personlighetsforstyrrelse/psykopati
  Diagnostikk, skåringer, feilkilder. Problemer med skåring før dom og etter mange år i institusjon. Norsk og internasjonal kunnskap om slike forstyrrelser og kriminalitet, prognose.
  Behandling av personlighetsforstyrrelser, hva kan anbefales?
• Hvordan snakke med personer med så avvikende personlighetsforstyrrelse, kognitiv stil
• Simulering, presentasjon av verktøy, etikk, hvordan formulere mistanke om simulering
• Pedofili og andre seksualovergrep
  Klinisk diagnostikk, prognose, behandlingsmuligheter
• Ungdom og avvikende atferd
  Diagnostiske utfordringer ved atferdavvik hos unge. Hvilke kliniske og kriminologiske prognoser er det for denne gruppen lovbrytere. Hvilke behandlingsmuligheter har man.
• Tilregnelige psykisk utviklingshemmete
  Diagnostikk, prognose ved seksualisert eller annen voldelig atferd.
  Soningsmuligheter/utfordringer. Behov etter sosialtjenesteloven.
• Utfordringer ved klinisk diagnostikk og rettspsykiatriske utredninger av personer med annen kulturell referanseramme, bruk av tolk

Undervisningsform

Det vil hovedsakelig være forelesninger, men det skal også avsettes tid til diskusjoner.  Seminardeltageren må binde seg for alle fem delkursene. Da praktisk arbeid med rettspsykiatri er en betingelse for å bli kompetent i faget, forutsettes det at deltagerne påtar seg rettspsykiatriske oppdrag. For å oppnå kursbevis etter endt kurs, må man også ha levert fem rettspsykiatriske erklæringer sammen med mist tre andre sakkyndige, og disse erklæringene må være ferdigbehandlet i Den rettsmedisinske kommisjon. For de deltagerne som ønsker dette, kan kursleder formidle kontakt med rekvirenter: Påtalemyndighet og domstoler.

Kursavgift:

Kr 3 000,- per semester, dvs totalt kr 12 000,-.

Kursene i gruppe 1 og gruppe 2 er i sin helhet godkjent av:

• Den norske legeforening (26.08.2009, 77 timer psykiatrisk etterutdannelse)
• Norsk psykologforening (16. 07. 2007, 32 timer fritt spesialkurs, 79 timer vedlikeholdsaktivitet).

Påmelding

Oppgi år for spesialistgodkjennelse og antall år i klinisk psykiatrisk arbeid.

De mest erfarne søkerne vil bli prioritert ved opptak, maks 25 deltagere.

Påmeldingsskjema for deltakelse på hele kursrekken

Eventuelle spørsmål om utdannelsen

Spørsmål rettes til overlege Randi Rosenqvist ved Kompetansesenteret.
Telefon: 22 02 92 47.

Alle skjemaer sendes til:

Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri
for Helseregion Sør-Øst
Telefon: 220 29 220
Faks: 220 29 221
E-post og postadresse: Se nederst på siden

Med vennlig hilsen